Lei av sosialt entreprenørskap

1664.jpg
Pamela Hartigan er lei av begrepet sosialt entreprenørskap.
I Roskilde hadde vi den 26. januar gleden av å høre Pamela Hartigan, direktør for Skoll Centre for Social Entrepreneurship ved Oxford University’s Said Business School.

Hartigan startet med å annonsere at hun er litt lei av begrepet sosialt entreprenørskap, og at hun skulle fortelle oss hvorfor. Flere enn meg spisset nok ører da, for til tider virker det som stadig flere ser nytten og populariteten av dette begrepet og ønsker å assosieres med det – også de langt utenfor det jeg ville kalle sosiale entreprenører. 

Se hele foredraget her

Innledningsvis forklarte hun at det som driver en sosial entreprenør er akkurat det samme som driver en ”vanlig” entreprenør; et ønske om å skape verdier gjennom å skape endring, og selv introdusere noe nytt i et marked som trenger nye løsninger. Der målestokken på om en vanlig entreprenør lykkes ofte er inntjening og lønnsomhet, ser de sosiale entreprenørene på hvorvidt de lykkes med å skape noe som gir de sosiale resultatene de var ute etter. Og mange av dem klarer dette gjennom forretningsmodeller som avviker fra de mer tradisjonelle modellene, andre kan starte utradisjonelt men ende opp med også å tjene gode penger på resultatene. Wikipedia-grunnleggeren Jimmy Wales og Nobelprisvinner Muhammed Yunus ble trukket frem som eksempler på dette.

Bakgrunnen for at begrepet sosialt entreprenørskap er noe til å bli lei av til tider, er det Hartigan ser som myter om hva det innebærer. Og gikk gjennom 7 myter i det jeg vil si var et godt forsøk på å knuse dem – i alle fall for oss som satt i salen.

  1. SE må være superstjerner !
    Nei, de er mennesker på godt og vondt, men svært gode ledere som skaper prosesser og overbevisning også hos andre. 
     
  2. De er ensomme ryttere med en genial ide !
    Nei, de har en egen evne til å mobilisere andre rundt seg, og skaper kraft gjennom egen og andres overbevisning om at de har en god løsning det er verdt å jobbe for.
     
  3. De må vokse sterkt som selskap for å skape endringen !
    Nei, hennes erfaring etter mange år er at vi alt for fort bruker våre tradisjonelle corporate-modeller for disse nye SE. Det er tungt å få dem til å vokse stort nok som egne selskaper. Det ligger etter hennes erfaring mye mer sprengkraft i å se hvordan de gode ideene synes å vokse gjennom en spredning av lokale initiativ og engasjement, de kan skape bevegelser på grunnplanet som igjen får mye større gjennomslag og større resultater enn om man forsøker å få endring gjennom tradisjonell selskapsvekst. 
     
  4. Alle kan vi være endringsagenter.
    Det er de færreste av oss som har det i oss å se og gripe muligheten for endring, og ikke minst ønske å forfølge den med alle midler som skal til for å gi det. Og godt er det, verden ville blitt kaotisk dersom vi alle løp rundt og var entreprenører. 
     
  5. Sosiale entreprenører er leverandører av tjenester vi trenger.
    Å være en tjenesteleverandør av en sosial tjeneste gjør deg ikke til sosial entreprenør. De virkelige sosiale entreprenørene er endringsagenter, de ser modeller eller løsninger for hvordan de kan påvirke et system til å endre seg. Noen gjør det ved å etablere et nytt selskap som setter en ny standard på området – som så de etablerte selskapene bare må følge opp. Noen gjør det ved å starte aktiviteter som blir rene folkebevegelser eller helt nye forretningsmodeller som skaper nye resultater. De bruker sin etablering som verktøy for endring, ikke etableringen som løsning i seg selv. 
     
  6. Sosiale entreprenører konsentrerer seg om de fattige og sosialt vanskeligstilte.
    Mange gjør det, men langt i fra alle. SE er opptatt av å skape sosiale resultater, men det kan gjerne være for folk flest eller andre utvalgte grupper. Som Wikipedia, som gir gratis tilgang for alle til en mengde informasjon. (Og som vår egen Forskerfabrikken – som gir barn og unge ny tilgang på kunnskap og flotte erfaringer i møte med spennende naturvitenskaplige eksperimenter). 
     
  7. SE etablerer selskaper uten ønske om profitt (non-profit).
    Det kan ta tid for mange av de sosiale entreprenørene å komme seg opp på et nivå hvor selskapet kan tjene penger, men selskapsmodellen er ikke avgjørende for om du er en sosial entreprenør eller ikke – bare hva du ønsker å oppnå. Dersom man opprettholder innsatsen for å skape de sosiale resultatene man var ute etter, så bør selskapsmodellen være uvesentlig – dersom den skaper rom for de endringene man ønsket. Man trenger penger for å skape solide resultater (mine ord).

Avslutningsvis påpekte Pamela Hartigan at sosial innovasjon eller nyskaping altså er noe annet enn velgjørenhet. Det er på sitt beste en måte å ta utgangspunkt i tøffe skjebner og offentlige utgifter og løfte det over til å gi økt livsinnhold og offentlige inntekter. Som Specialisterna i Danmark er et godt eksempel på. Thorkel Sonne har skapt et vellykket IT-selskap ved å se de mulighetene mennesker med Aspberger (en form for autisme) har i seg, og gitt dem ansvaret for arbeidsoppgavene i bedriften.

Så selv om hun innledningsvis sa hun var i ferd med å gå lei av begrepet sosialt entreprenørskap påpekte hun tydelig hvor viktig det er at vi løfter frem og ser verdien av de mennesker og miljøer som på denne måten bidrar til å utvikle samfunnet vårt videre. Og hun er optimist på verdens vegne, fordi vi ser klare tendenser til at den sosiale tankegangen blandes med det vanlige entreprenørskapet og den tradisjonelle forretningsverden. Studenter og dyktige forretningsfolk ønsker i økende grad å se en sosial mening i sitt arbeid, så hun tror vi vil se en integrering av sosialt entreprenørskap inn i de tradisjonelle utdanningene og i tradisjonelle selskaper. Foredraget endte dermed i en fremtidsoptimisme med hensyn til mulighetene for de sosiale entreprenørene fremover. 

Katinka

Abonner på publikasjoner

Hvis du ønsker å motta Ferdmagasinet og / eller årlige og halvårlige rapporter når de er tilgjengelige, kan du fylle ut skjemaet under

Økonomiske rapporter
Email
Nyheter
Ferdmagasinet
Post Email
Fornavn *
Etternavn *
Firma *
E-post *
Adresse *
Postnummer / Sted *
* Obligatoriske felter

Avslutte abonnement

Hvis du ønsker å avbestille abonnementet, kan sende e-post til oppsigelse@ferd.no
Alle opplysninger vil bli behandlet konfidensielt. For ytterligere informasjon, vennligst se Ferds retningslinjer for personvern.