Reisebrev fra San Fransisco og SOCAP14

Reisebrev fra San Fransisco og SOCAP14 Øyvind Sandvold

SOCAP (www.socialcapitalmarkets.net) startet som en gruppering av en del tidligere Sillicon Valley investorer og entreprenører som ønsket å bruke pengene sine på å utvikle samfunnet og påvirke verden.  Som en del av dette arrangerer de et årlig treff i San Fransisco der investorer og entreprenører innenfor sosialt entreprenørskap møtes.  Siden starten i 2008 har rundt 10.000 deltatt på disse treffene, i år var det all time high med over 2000 påmeldte fra hele verden.  Det er et stort arrangement med rundt 120 sesjoner spredt over snaut tre dager. Basert på de ca 20 sesjonene jeg rakk innom skal jeg prøve å gi en liten oppsummering av hva som rørte seg.

Selve området det hele var på var Fort Mason, et tidligere viktig forsvarsanlegg som består av 8-10 større kontor og lagerbygninger som alle var i bruk. De hadde også et samarbeid med Impcat Hub San Fransisco som hadde et helt lagerbygg med en egen Hub med aktiviteter hele tiden.  Fra diskusjoner, forretningsutvikling, jobbing til matservering og fest. Helt innerst i hallen var det etabler #socent Central der alle de sosiale entreprenørene møttes.

Impact investing
En ting som skiller SOCAP fra Skoll World Forum i Oxford er at fokuset her i mye større grad er rettet inn mot investeringer og det å  ha fokus på å få en avkastning (selv om man  også her anerkjenner at av og til må klassisk filantropi på banen og kan gi større avkastning til samfunnet enn en investering).  Det var flere som trakk linjene tilbake i tid for å se på investeringstrender.  Der man i det 20-århundre hadde (etter hvert) hovedfokus på risiko og håndtering av denne, ser man at trenden i 21-århundre nå er på impact.  Alle som var innom temaet var helt tydelige på at alt er impact investering og at man må ta stilling til hva salgs impact profil man ønsker å ha.  Impact kan være positivt, nøytral og negativ. Impact sees i denne sammenheng på det som er rettet mot mennesker som direkte berøres, miljøet og samfunnet for øvrig.

Aktører
En ting som slo meg var at det store tilfanget av storbanker som begynner å involvere seg i området.  Ikke gjennom stiftelsene sine eller CSR-avdelingen men i kjernen av egen forretning.  Banker som Morgan Stanley, Goldman Sachs og Deutsche Bank var på scenen ved flere anledninger og fortalte om hva de gjorde på området. De ansatte som jobber innen området var svært entusiastiske, men det skal ikke stikkes under en stol at de ser at det begynner å bli et relativ stor etterspørsel fra kundene om denne typen investeringer. De fleste av bankene har hatt tilbud om investeringer rette inn mot mikrofinans i mange år, men tar dette nå et hakk videre.

Typen investeringer de tilbyr til kundene sine er fondsprodukter som går inn med egenkapital og lån hos sosiale entreprenører.  Ingen av dem tilbyr for øyeblikket muligheter for direkte investeringer i de sosiale entreprenørene. Utfordringen er å finne mange nok av de gode selskapene å investere i.  Men når de har verden som arbeidsfelt er det fortsatt en del å ta av.

En annen aktør som nå kommer kraftig på banen er American Express. De er i ferd med å etablere seg innen området som kalles for Financial Inclusion. Dette gjør de ikke bare i den tredje verden, men også i USA blant de som er mindre bemidlet og sliter med å skaffe seg en bankforbindelse til å betale regningene sine gjennom. I USA som i Norge går antall filialer ned (kraftig) og de som legges ned ligger ofte der de trengs som mest; i de områdene der man har dårligst råd og det er flest fattige.  Dette forsterker jo bare problemene for de som sliter med økonomien fra før.

Hverken AmEx eller de store bankene gjør dette bare fordi de mener det er riktig, det er også helt klart et element av at det er markeder man kan tjene penger i.

En annen ting er å se hvordan amerikanske selskaper på en helt annen måte støtter opp under sosiale entreprenører enn hva vi ofte ser hjemme. Mange av dem har egne stiftelser som jobber innenfor området og det er vanlig at de ansatte får tid til å jobbe med veldedige tiltak. Dette er noe som har vært etablert praksis i USA i mange år, men det er allikevel morsomt å se hvordan selskaper som Google o g Microsoft stiller opp.

En annen ting som var fremtredende var hvor mange små investorer som engasjerte seg i impact investing.  De forklarte det med at det handlet om å velge livsstil og verdier og hvordan man ville sette sine fotavtrykk. På spørsmål om det hadde noen effekt fikk vi dette greit forklart med Mygg-i-et-telt-teorien.  Alle som har sovet i telt kjenner til denne, man trenger ikke å være stor for å ha betydelig innvirkning på andre.

Fra crowd funding til community funding
En annen ting som virkelig var et hett tema var crowdfunding, men også overgangen til communityfunding.  Begge  varianter har det til felles at de henvender seg til massene for å skaffe finansiering.  Det som skiller dem er i hovedsak at man i communityfunding har et tettere kjennskap til det man investerer i fordi man investerer i tiltak/bedrifter i sitt eget nærområde.  Det siste gir et helt annet forhold til å ta ansvar for eget nærområde og nabolaget man ønsker å la sine barn vokse opp i.

To av de aktørene som var til stede var Kiva (www.kiva.org) som  i utgangspunktet er en crowdfunder, men som har startet et pilotprosjekt som de kaller Kiva Zip (zip er amerikansk for postnummer) der de også tilbyr finansiering i eget nærområde. Kiva formidler lån og tilbyr tjenester i store deler av verden.  De har også en del bedriftsavtaler der de er en naturlig del av CSR politikken og de er integrert i bedriftenes nettverk slik at de ansatte kan direkte yte lån (på USD25 som er i underkant av 200 kr).  Blant annet har Google  en slik avtale og viste en betautgave der man så flyten av penger fra de ulike Googlers i verden og hvordan pengestrømmer var til andre steder i verden – kult å se på J).  En annen aktør var Community  Sourced Capital (www.communitysourcedcapital.com) som er en ren communityfunder som formidler lån til lokalt næringsliv. Tilbakebetalingsraten hos begge disse aktørene er svært høy.

Investeringstrender
Det som virkelig gikk igjen var fokuset på investeringer i mat, matproduksjon og landbruk.  Kritikken mot moderne og industriell matproduksjon er sterkt voksende (vi ser det her hjemme også med oppdrettsanlegg, burhøns, kuer som ikke er utenfor låven, osv.).  Det sentrale her er kortreist og bærekraft i alle ledd.  Flere kunne vise gode investeringer der man fikk mat som var bedre, sunnere og ikke dyrere.

For oss matglade hobbykokker var dette spesielt morsomt å se og høre på

En annen ting som virkelig var i vinden var Social Imapct Bond. Dette går i korte trekk ut på at en gruppe investorer forskutterer utgifter til et sett av sosiale entreprenører som skal jobbe innenfor et definert område med klart definerte suksesskriterier. Det offentlige som er den som egentlig er ansvarlig for dette betaler så basert på oppnåelse av suksess kriteriene – så det korrekte navnet er nok mer «Pay for success».  Det er for øyeblikket fire etablerte SIB’er i USA og de er alle initiert av Goldman Sachs.  De har ikke eksistert lenge nok til at man kan si noe om suksessraten men det ser lovende ut og elle parter er så langt fornøyd.  Totalrammen på disse fire fondene er 50mUSD til sammen og med en knippe av private og institusjonelle investorer.  Det hadde vært moro om f.eks. en aktør som DNB tok tak i dette og så på dette som noe de kan tilby til fondssparere.

Sosiale entreprenører
Jeg traff også en del sosiale entreprenører.  Spennet var stort  fra en 11 år gammel jente som laget en god gammeldags limonadebod der hun i løpet av 173 dager solgte limonade for over 100.000 USD for å avskaffe barneslaveri  (www.makeastand.com). Hun lanserer i disse dager en app for  ytterligere å øke inntektene.  I den andre enden av skalaen var en sosial entreprenør som dyrker medisinsk marihuana i South Side Chicago i den afro amerikanske LGBT gruppen (LGBT = Lesbian, Gay, Bi and Transgender).  Dette er en svært marginalisert gruppe og marihuana er et anerkjent middel for å dempe bivirkningene av AIDS medisiner. Dette er en ekstremt profitabel (og sterkt regulert) forretning som i tillegg til arbeidsplasser for de utsatte også kan finansiere andre goder.

Man er ikke i nærheten av Silicon Valley uten at man kommer ut for en betydelig andel teknologientreprenører. Spennet gikk fra de som lager mobilapplikasjoner som kan drive kreftdiagnostisering og andre avstands-helsetjenester til hun som jobber i slummen Kenya for å finne talentene, utdanne dem innen IT og skape jobber som hun får gjennom outsourcing fra lokale IT selskaper i San Fransisco området som Google og Microsoft (www.samasource.org).  Hun er nå i ferd med å se på tilsvarende etableringer i fattige strøk av USA, for som hun sa så er distribusjonen av talent relativt likt fordelt over hele verden.

Det har vært svært hektiske dager som har startet tidlige og sluttet sent, men det har vært fantastisk bra og det er godt å sitte på flyplassen nå og oppsummere inntrykkene. 

Øyvind

Abonner på publikasjoner

Hvis du ønsker å motta Ferdmagasinet og / eller årlige og halvårlige rapporter når de er tilgjengelige, kan du fylle ut skjemaet under

Økonomiske rapporter
Email
Nyheter
Ferdmagasinet
Post Email
Fornavn *
Etternavn *
Firma *
E-post *
Adresse *
Postnummer / Sted *
* Obligatoriske felter

Avslutte abonnement

Hvis du ønsker å avbestille abonnementet, kan sende e-post til oppsigelse@ferd.no
Alle opplysninger vil bli behandlet konfidensielt. For ytterligere informasjon, vennligst se Ferds retningslinjer for personvern.