​Millioner å spare på språklek for barn

Språkleken Bravo er et effektivt verktøy for å stimulerer barns språkutvikling. Foto: Lars Kristian Singelstad
Språkleken Bravo er et effektivt verktøy for å stimulerer barns språkutvikling. Foto: Lars Kristian Singelstad

Forskning viser at én av fem elever i femte klasse leser så dårlig at de står i fare for å falle fra i utdanningsløpet. Dette har store personlige konsekvenser for barna og høye kostnader for kommunene. Språklek i barnehagen er et effektivt tiltak som forebygger lese- og skrivevansker, og gir kommunen mangedoblet avkastning per krone de investerer.

Se opprinnelig innlegg publisert i Aftenposten 1. juli.

Det er både enkelt og effektivt å forebygge språkvansker de første 1000 dagene i barnas liv. En ny rapport laget av Vista analyse viser at systematisk bruk av språkleken Bravo i barnehagen bidrar til å stimulere barnas språkutvikling. Rapporten viser også at det særlig er barn med det svakeste utgangspunktet som har størst utbytte av språkleken. Vista analyse har evaluert Bravo-lekens samfunnsøkonomiske verdi og anslår at man får igjen mellom fem til tolv kroner for hver investerte krone. Tallene viser svart på hvitt effekten av å investere i barns tidlige utvikling. Metoden både styrker hvert enkelt barn og kan redusere behovet for spesialundervisning i skolen.

Ett av fem barn trenger starthjelp
Statistikken viser at 20 prosent av barn og unge blir hengende etter i språkutviklingen og senere skolegang. Mange fagpersoner mener imidlertid fremdeles at tradisjonell hverdagsstimulering er no, selv om tallene er tydelige på at de barna som stiller svakt faller tilbake for de andre barnas utvikling. Utfordringen med utenforskap langt fra løst, og vi kan ikke fortsette å lukke øynene for de barna som trenger ekstra hjelp. Disse barna trenger vår vilje til mer målrettet innsats.

Argumenter mot strukturerte tiltak i barnehagen er ofte frykten for å fortrenge fri lek, og at barnehagen skal få et preg av skole. Språkleken som er evaluert brukes på gulvet sammen med en voksen og består av grunnleggende fysiske aktiviteter, bokstaver, ord- og bildekort samt gjenstander som plasseres på fire stasjoner i rommet. Aktiviteten tar ikke mer enn 15 minutter og gir barna mulighet til å smake, lukte, se, kjenne og høre på 25 nye begrep hver uke. Denne samlingsstunden er en introduksjon til verden som i følge barnehagene i evalueringen pirrer barnas nysgjerrighet, øker ordforrådet og forståelsen. Siden leken tar kort tid å gjennomføre fortrenger den ikkelek og andre tradisjonelle aktiviteter som preger en småbarnsavdeling i en norsk barnehagehverdag. Dette handler ikke om å gjøre barnehagen om til skole, men om å bruke denne tiden til å leke inn grunnleggende ferdigheter som gjør skoletiden enklere og mer lystbetont for flere.

Tidlig innsats gir størst effekt
Ny kunnskap om barns tidlige hjerneutvikling og et bredt forskningsfelt peker ut 0-3 åringene som den viktigste gruppen å jobbe med for å forhindre språkvansker. Det er vanskelig å identifisere de rundt 20 prosentene som trenger ekstra språkstimulering før de fyller tre år, så det er enklest og billigst å bruke språkleken på alle barna i en småbarnsavdeling. En slik inkluderende språksatsing er en frisk forandring fra “vent og se”, eller kartlegging og alenetiltak for enkeltbarn. Når alle er med, får barna felles opplevelser som de tar med seg videre i leken gjennom dagen. Både barnehageansatte og førskolelærere i et økende antall barnehager i Norge har lenge visst det evalueringen fra Vista analyse nå slår fast: Det virker! Over 370 barnehager bruker språkleken som et supplement til alt det andre viktige som skjer i løpet av en barnehagedag.

Som støttespiller til sosiale entreprenører er vårt mål å bidra i kampen mot utenforskap. Bravo-leken for alle barna i småbarnsavdelinger er en løsning som vi virkelig ser effekten av og som nå er dokumentert. Med ny kunnskap om barns tidlige utvikling kan og bør vi alle gjøre mer for flere. I tillegg til hensynet til hvert enkelt barn vet vi nå at språklek i barnehagen gir store gevinster for kommuneøkonomien på sikt. Kommune-Norge og barnehagene bør satse på å videreutvikle småbarnspedagogikken og ta nye verktøy i bruk, slik at vi unngår å “holde igjen” barna som trenger noe ekstra. 

Av Johan A. Andresen, styreleder i Ferd Sosiale Entreprenører

 
Tilbake til nyheter

Ta kontakt

Katinka Greve Leiner

Katinka Greve Leiner

Direktør - Ferd Sosiale Entreprenører

Les mer
Erfaring: Innovasjon Norge (divisjonsdirektør Kommunikasjon og strategi) Burson-Marsteller (kommunikasjonsrådgiver) Arbeiderpartiet (politisk rådgiver) Utdannelse: Sivilingeniør (Norges Tekniske Naturvitenskapelige Universitet) Styreverv: Livsglede for Eldre (styremedlem) FORNY, Forskningsrådets program for innovasjon (styremedlem) Den Sociale Kapitalfond (styremedlem) EVPA, European Venture Philanthropy Association (styremedlem)

Abonner på publikasjoner

Hvis du ønsker å motta Ferdmagasinet og / eller årlige og halvårlige rapporter når de er tilgjengelige, kan du fylle ut skjemaet under

Avslutte abonnement

Hvis du ønsker å avbestille abonnementet, kan sende e-post til oppsigelse@ferd.no
Alle opplysninger vil bli behandlet konfidensielt. For ytterligere informasjon, vennligst se Ferds retningslinjer for personvern.